Turbodieselmotoren

Dieselmotoren har gjennom de siste tiårene gjennomgått en revolusjonerende utvikling: Fra å være en støyende, treg og illeluktende fremdriftskilde, har den blitt et økonomisk og meget konkurransedyktig motoralternativ.

Dieselmotorer har vært brukt i større konstruksjoner i snart hundre år, og på 1970-tallet ble de også tatt i bruk i en del personbiler. På denne tiden hadde imidlertid dieselmotorer vært vanlig i bruk på tungtrafikk i lang tid, og som et resultat av dette har tyngre kjøretøyer frem til de siste årene ledet an den tekniske utviklingen for dieselmotorer.

Oppbygning og virkemåte

Mekanisk har dieselmotoren store likhetstrekk med en bensinmotor. Hovedforskjellen er at en dieselmotor bare komprimerer luft, og at brennstoffet blir sprøytet inn når stempelet er på topp i rotasjonssyklusen. Diesel-/luftblandingen blir antent av kompresjonsvarmen, i motsetning til i en bensinmotor der en tennplugg antenner blandingen.

På grunn av at dieselmotoren ikke komprimerer en blanding av luft og brennstoff, har man ikke de samme problemene mht. glødetenning som i en bensinmotor. Utgangspunktet for å lage en økonomisk motor er også bedre med diesel.

Ny teknologi

Ved hjelp av nyere teknologi har man optimalisert dieselmotoren på mange måter: Første steg var å utstyre den med turbolader for å oppnå bedre virkningsgrad og kunne ta ut mer effekt av mindre konstruksjoner. Senere har det blitt vanlig å kombinere dette med en intercooler, som er en slags radiator som tar bort varmen som oppstår når luft blir komprimert. Intercooleren bruker oftest fartsvinden fra bilens bevegelse til å kjøle ned luften. På denne måten reduseres varmebelastningen på motorens indre komponenter. Motorens forbrenningskammer her også blitt vesentlig forbedret, og her ligger mye av årsaken til at motorene støyer mindre.

Til slutt har vi selve innsprøytningssystemet. Fra å være et mekanisk basert system er dette på de aller fleste bilmodeller som selges i dag, elektronisk styrt. Motorene har fremdeles den mekaniske pumpedelen, men den er styrt av en liten datamaskin: Basert på signaler fra en rekke ulike sensorer i motoren, beregner datamaskinen korrekt innsprøytningsmengde, innsprøytningtidspunkt og mange andre driftsparametre flere ganger i sekundet. Det er programmet i denne datamaskinen vi har spesialisert oss på å modifisere for å oppnå bedre ytelser og redusert brennstofforbruk.

Dieselmotorer produsert etter 1994 er ofte utstyrt med elektronisk styrt brennstoffpumpe i kombinasjon med intercooler. Tyske biler ligger i forkant med denne teknologien, og TDi har blitt et begrep de fleste er kjent med. TDi er for øvrig en betegnelse på Volkswagens nyere dieselmotorer. Disse motorene er meget godt egnet for oppgradering, og brukes også av andre bilfabrikanter, som Audi, Skoda, Seat og et utall bobilmerker.

De fleste andre større bilprodusenter har laget sine egne navn på denne teknologien. BMW bruker for eksempel betegnelsen TDs. Det er generelt sett store uutnyttede effektpotensialer for de aller fleste bilmodeller som er utstyrt med denne form for innsprøyting.