Turboladeren

Turbo, eller turbolader - som er den korrekte betegnelse - monteres originalt på flere og flere biler nå til dags.

Bruksområder

Turbo har lenge vært brukt på store motorer, og da i særtrekk skipsmotorer, fordi disse går på jevnt turtall og med jevn belastning. Dette gjør det lettere å dimensjonere turboladeren riktig for å få best mulig utbytte (også kalt virkningsgrad) av den. Om bord på skip har man også tilgang på ubegrensede mengder med kaldt vann, noe som er gunstig for bruk til kjøling av luften, som får en temperaturøkning som følge av at den blir komprimert.

Lastebiler og andre tyngre kjøretøyer har også brukt turboladere i en årrekke.

Hvorfor turbo?

Hovedgrunnen for å montere turbolader i en bil, er å oppnå høyere effekt og dreiemoment fra en liten motor. Turboladeren blir drevet av eksosgassene fra motoren, og man kan forestille seg den som en vifte med to sett blader, der det ene settet står i strømmen av eksosgasser og det andre drar inn frisk luft. De to bladsettene er montert i hvert sitt hus, og er forbundet med en aksling som går i et oljesmurt lager. Avhengig av motorturtall og belastning, vil motoren nå et driftspunkt der luftsiden begynner å komprimere luften, fordi mengden luft som brukes av motoren er mindre enn den som viften leverer. Det er dette som er hovedprinsippet med en turbolader.

Ladetrykk og ytelse

Effekten man kan ta ut av en motor er i stor grad avhengig av hvor stor mengde luft-/drivstoff motoren klarer å forbrenne per forbrenningssyklus. Vanlige motorer uten turbo må suge inn luften i sylindrene, mens en turbomotor får trykket luften inn i sylindrene. En "sugemotor" starter kompresjonen av luft ved et trykk av ca 0,9 bar, mens en turbomotor til bil starter kompresjonen med et trykk på ca 1,5 til 2,5 bar, avhengig av biltype og konstruksjon.

Drivstoffmengden blir automatisk justert i forhold til den luftmengde som turboen leverer til motoren, og det oppnås høyere effektuttak enn det som ville vært mulig med en tilsvarende, konvensjonell sugemotor.

Veldig generelt kan man si at om man har 1 bar overlading på en motor, så vil den utvikle dobbel effekt av samme motor oppbygget som "sugemotor".

Det er mange faktorer å ta hensyn til ved konstruksjon av turbomotorer, - de har blant annet mye høyere varmebelastning enn konvensjonelle sugemotorer. For flere motorkomponenter gjelder det at en bør velge modeller eller varianter spesielt utviklet for turbomotorer. Dette for eksempel kamaksler og stempler.

De fleste som har kjørt turbomotorer av tidlig årgang er kjent med begrepet "ketchup-effekt" (Først kommer det ingenting, - så kommer ALT på en gang). Med dette menes at det er veldig stor forskjell på effekten før og etter at turbotrykket bygger seg opp. Det kan være morsomt å kjøre slike motorer, men det blir slitsomt i lengden, spesielt på vinterføre.

Bruk av ny teknologi, bl.a. utviklingen av elektroniske motorstyringssystemer har gjort turbomotorene mer økonomiske og forbedret motorkarakteristikken radikalt, med et bredere effektregister og jevnt høyt dreiemoment allerede fra lave turtall.