Kompressor

Kompressorer har vært brukt i en årrekke, spesielt på kjøretøy av amerikansk opprinnelse. Kompressoren har mange likheter med turbo, hovedforskjellen er at den er drevet av motorens veivaksling, i motsetning til en turbo, som er drevet av motorens eksosgasser.

Det er både fordeler og ulemper med en kompressor i forhold til å montere en turbo:

• Selve installasjonen er lettere å gjennomføre, blant annet fordi man ikke trenger å bygge om eksosmanifolden for å anpasse denne for montering av turbo.
• Kompressorer har heller ikke det "treghetsmomentet" en turbo i større eller mindre grad alltid vil være beheftet med. Dette beskrives ofte som "turbo-lag", og er det området turboen ikke er operativ innen, - dvs. der den ikke er i stand til å levere overtrykk på luftsiden.
• Fordi kompressoren er drevet av motorens veivaksling er overladingen konstant, og motoren har bedre trekkraft og respons i det lave turtallsregister enn det en turbomotor vil gi.
• Ulempen er at man aldri vil kunne oppnå like god drivstofføkonomi med en kompressormotor som med en motor som er utrustet med turbo. Dette er fordi kompressoren "stjeler" effekt gjennom den mekaniske drivlinjen, i motsetning til en turbo, som bruker varmeenergi som allerede er tapt, siden eksosluften har forlatt motorens forbrenningskammer.

Moderne teknologi har revolusjonert både turbo og kompressorer ved at de har fått bedre virkningsgrad, og at den roterende massen er blitt mindre, slik at tidligere beskrevet "turbo-lag" er blitt mye mindre. Når det gjelder oppgraderinger på drivstoff- og tenningssiden gjelder samme forutsetninger som for ettermontering av turbo. Samme grunnprinsipper gjelder også for kompresjonsforhold.

Tilgrensende temaer

• Turbo
• Intercooler